Vis kilden til Drosjer

'''Drosjer,''' Fra omkring 1730 hadde Christiania sitt «vognmannslaug» med enerett til all leiekjørsel innen byen. Det fungerte dårlig, og et reskript fra 1787 fant å måtte «forplikte alle byens borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennene fastsatte takster». Skulle man ha vognmann, måtte man henvende seg til hans bosted. I 1828 hadde byen 4 vognmenn med 50 hester. Lauget ble opphevet 1840, og yrket ble fritt. I 1852 importerte Thomas Bennett noen lukkede hansomcabs fra England, og averterte med fast holdeplass og faste takster. Vognene var for uhåndterlige, og Bennett måtte gi seg. I 1860-årene tok vognmennene plass på [[Stortorvet]] og [[Egertorget]]. Politiet fastsatte ordensregler og takster i 1866. Det tok likevel 20 år før vognmannsvesenet var kommet i en form som var presentabel for en hovedstad. I politivedtektene stod det at vognmannstrillene skulle være utstyrt med et registreringsnummer, hvite tall på svart bunn, og at kuskene skulle ha uniformslue og jakker. Da drosjebilene kom, minket tallet på vognmenn. Antallet hestedrosjer var 1939 sunket til fire, men på grunn av bensinrasjoneringen steg tallet raskt etter krigsutbruddet, og høsten 1940 var det 18 stk. De siste hestedrosjene hadde fast holdeplass ved [[Studenterlunden]], sistemann holdt på til 1951, og byens siste vognmannsstall lå i [[Balders gate]].

I 1908 ble de første drosjebilene tatt i bruk i byen. 15. juli 1908 ble to rødlakkerte biler av merket Clement stasjonert på Egertorget. En eller to Cadillac-drosjer var også registrert samme år. Antallet biler økte raskt, allerede 1912 hadde byen ca. 70 drosjebiler, fordelt på fire holdeplasser: Akersgata, Stortings plass, Egertorget og Tivoli. Samme år ble det påbudt med kjennemerke, baklys m.m. Høyeste tillatte hastighet i byen var 15 km/t, og drosjene hadde påbud om å kjøre med monterte snøkjettinger i tiden 14. oktober–14. april. I 1912 stiftet også byens automobilvognmenn Christiania Automobil-Drocheeierforening (senere Oslo Drosjeeierforening). Foreningen arbeidet de første årene mest med å skaffe medlemmene dispensasjoner fra alle for- og påbud som fantes, men alt 1915 ble spørsmålet om en egen drosjebilsentral reist. 

I 1921 ble Oslo Kommunale Bilcentral opprettet etter et formannskapsvedtak året før. Sentralen fikk lokaler i [[Bakkegaten]] 11 i [[Vika]], og det første året ekspederte den 383 000 bestillinger. I 1928 flyttet sentralen til [[Kirkegata]] 14–16–18, og 1933 trakk kommunen seg fra driften av sentralen, som da ble hetende Oslo Drosjeeieres Bilcentral. Inntil 1946 hadde hver drosje sin faste holdeplass som den måtte returnere til etter utført oppdrag. Dette året startet man ambulerende kjøring, dvs. at drosjene fritt kunne benytte alle holdeplasser. Imidlertid opprettholdt man etter kommunesammenslåingen i flere år en ordning med «plikt» i Aker, som innebar at drosjene måtte returnere uten å kunne ta praieturer, for å sikre dekningen i utkanten av byen. 

I 1951 ble det bygd ny drosjesentral i [[Trondheimsveien]] 100, hvor man samlet bilsentral, forening, landsforbund, innkjøpslag, forsikringsselskap, garasjer og bensinstasjon. På samme tid ble det satt i gang forsøk med radiotelefondrift i drosjetrafikken, og radiosamband mellom drosjene og sentralen ble etter hvert innført som fast ordning. I 1976 fikk sentralen navnet Oslo Taxisentral. Samme år inngikk den en avtale med kommunen om transporttjeneste for funksjonshemmede, såkalt TT-kjøring, en avtale [[Oslo Taxi]] har videreført. Fra slutten av 1970-årene har sentralen også betjent Oppegård og har egne holdeplasser i kommunen.

Oslo Taxisentral tok 1985 i bruk et datastyrt trafikkdirigeringssystem. Dette ble skiftet ut i 1995; det nye omfatter også et posisjonssystem for de ulike bilene. Det nåværende navnet Oslo Taxi ble tatt i bruk dette året.

I 1998 ble Oslo og Akershus definert som ett kjøreområde, noe som innebærer full frihet til å frakte passasjerer innen denne regionen. Samme år vedtok bystyret å åpne for konkurranse i drosjenæringen, og i 1999 ble det opprettet to nye drosjesentraler, [[Norgestaxi|NorgesTaxi]] og Taxi 2. [[City Taxi]] var i drift 2005–13, [[Christiania Taxi as|Christiania Taxi]] ble etablert i 2006, og By Taxi 2007. 
[[Kategori:Samferdsel]]