Vis kilden til Akersveien

'''Akersveien,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra krysset [[Thor Olsens gate]]/[[Akersgata]]/[[Ullevålsveien]] opp langs østsiden av [[Vår Frelsers gravlund]] til [[Akersbakken]] ved [[Gamle Aker kirke]]. Gammelt navn; veien var opprinnelig forbindelsesvei mellom Akersneset og Akers kirke (den nederste delen fikk senere navnet Akersgata).

''Bygninger m.m.:''  

'''1.''' [[St. Olav Domkirke]]. 

'''4.''' St. Josephs Institutt og [[St. Sunniva skole]]. Skoleanlegget består av en trevilla i sveitserstil fra 1841 og en fire etasjes skolebygning i mur, oppført 1929 (ark. Harald Sund). Villaen var opprinnelig et bolighus oppført for en skipskaptein som het Rasch; eiendommen ble i tiden senere kalt [[Rascheløkken|Rascheløkken.]] 

'''5'''. Kontorer for Oslo katolske bispedømme og St. Olav katolske menighet. 

'''6.''' [[St. Josephs kirke]]. 

'''14.''' Halvannen etasjes trebygning fra ca. 1800, ombygd med ny fasade i postmodernistisk stil 1982 (ark. Jan Digerud og Jon Lundberg). Huser nå bl.a. St. Olav bokhandel. 

'''16.''' Mariagården, kontorbygg for Oslo katolske bispedømme, oppført 2000 (ark. M. Bugoslawski/HRTB), inneholder også forsamlingslokaler, møterom og leiligheter for prester. 

'''18.''' Et treetasjes murhus, opprinnelig et toetasjes uthus fra midten av 1830-årene. Hovedhuset, et lite tømmerhus mot Kroken, nå [[Dops gate]], ble revet 1915. Murhuset ble påbygd til dagens høyde i 1883. Her var det steinhuggeri fra 1915, der godseier O. S. Skybak startet foredling av sort granitt fra eget steinbrudd på Flisa. Bestyrer for steinindustrien i Oslo, Sverre Briskeby, overtok firmaet i 1931, og det ble drevet av tre generasjoner i familien Briskeby til virksomheten ble innstilt på begynnelsen av 2000-tallet. 

'''20.''' En enetasjes teglbygning fra ca. 1860. Fra 1899 til 1940 holdt Erik Anker Gudes Stenexport og monumenthuggeri til her, firmaet opphørte omkring 1990. 

'''21.''' Et panelt tømmerhus i to etasjer med sidebygning. Oppført i 1830-årene som enetasjes laftebygning med to værelser og kjøkken, påbygd til to etasjer i 1840-årene. I annen etasje i sidebygningen bodde i de første krigsårene den jødiske blikkenslagermesteren Herman Gettler (f. 1885), som hadde blikkenslagerverksted i [[Ruseløkkbasarene]] nr. 57. Han var gift med Marie (f. Levinson 1889) som var syerske, de hadde fem barn: Sonja Rebekka (f. 1910) som var syerske hos [[Herkules Confektionsfabrikker]], Olga (f. 1911) som var gift med Harry Wulff, hadde datteren Doris (f. 1938) og bodde i [[Uelands gate]] 14, Svend (f. 1912) som var blikkenslager og arbeidet i farens firma, Henrik (f. 1916) som var gift med Ellen Kathrine (f. Fagerli),var lastebilsjåfør og bodde i [[Grønnegata|Grønnegate]] 13 og Esther (f. 1919) som var gift med Markus Senderowitz, var ekspeditrise og bodde i [[Trondheimsveien]] 103. Sammen med datteren Sonja Rebekka sønnene Svend og Henrik ble Herman og Marie Gettler tatt under fluktforsøk til Sverige 22. oktober 1942. Marie og Sonja ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Herman og sønnene Svend og Henrik ble sendt til Grini og deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943. Herman ble drept like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. Svend døde antagelig i mai, når Henrik døde er ikke kjent. Også Olga, hennes mann Harry Wulff og den lille datteren deres Doris døde i Auschwitz. Av familien var det bare svigerdatteren Ellen Kathrine, Esther og hennes mann Markus Senderowitz som overlevde. De to siste kom seg over til Sverige. Fire snublesteiner er satt ned til minne om Herman, Marie, Sonja Rebekka og Svend Gettler.

'''22'''. Panelt tømmerhus oppført ca. 1820, tidligere kjent som «Egebergs leiegård» og bolig for medlemmer av Westye Egeberg-familien. Senere skolebestyrer Fredrik Gjertsen ([[Gjertsens Skole]]) bodde her i 1860-årene. Overtatt av kommunen i 1930-årene.

'''23.''' Oppført 1837; første etasje er en eldre tømmerstue med annen etasje som tilbygg i utmurt bindingsverk. Huset er på tre etasjer. 

'''24 a-e.''' En fireetasjes funkisleiegård fra 1934, opprinnelig med 55 leiligheter og to butikker (ark. Victor Schaulund).

'''24 f-g.''' «Egebergslottet», hovedbygningen på [[Egebergløkken]]. 

'''26'''. Her holdt [[Teknologisk Institutt]] til 1935–2009, opprinnelig en treetasjes bygning i betong med spekket fasade, oppført 1935 (ark. Johan Meyer), senere påbygg, tilbygg og nybygg. Nå kontorer for Statistisk Sentralbyrå.

'''27.''' Hammersborg fritidsklubb, oppført i tegl 1983 (ark. Arkitektkontoret 4B A/S). Det gamle våningshuset er fra 1866. 

'''28.''' En treetasjes murbygning fra 1935 (ark. Borghild Synnæs), opprinnelig ''Kvindelig Handelsstands gamlehjem'' med én toroms og 36 ettroms leiligheter. Nå vanlig boligeiendom. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. 

'''33.''' Det gamle gravkapellet til [[Vår Frelsers gravlund]], oppført 1864, utleid til den ordtodokse menigheten Hellige Olga menighet i 2003 og vigslet til ortodoks bruk som [[Vår Frelsers ortodokse kirke]].

'''37.''' Et trehus antagelig fra første halvdel av 1800-tallet, opprinnelig en enetasjes husmannsstue under [[Aggersløkken]]. Fra 1908 keramikkverksted og bolig for billedhuggeren Georg A. Heggelund (1860–1916). I alle år senere har keramikere hatt verksted i huset, og det er således trolig landets eldste keramikkverksted med sammenhengende virksomhet.

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Egebergløkken]], [[Gjertsens Skole]], [[St. Josephs kirke]], [[St. Olav Domkirke]], [[St. Sunniva skole]], [[Teknologisk Institutt]], [[Vår Frelsers gravlund]], [[Vår Frelsers ortodokse kirke]]
[[Kategori:Gater]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
[[Kategori:Blå skilt]]
[[Kategori:Snublesteiner]]