Vis kilden til Åsen gård

'''Åsen gård''', gård med gnr. 79, har navn sammensatt av norrønt ''os'', elveutløp, og ''vin'', naturlig eng. Navnet er mao. ikke bestemt form av ''Ås'', og det uttales riktig med tonem 2 (som Tåsen). 

Gården kjennes fra middelalderen. Den var delt i tre, og det meste var kirkegods. Før reformasjonen var Lille Øde Aasen bondegods, mens [[Hovedøya]] kloster samt [[Nonneseter]] og [[Mariakirken|Mariakirkens]] prosti eide de to andre. Etter reformasjonen sto deler av gården fremdeles en tid oppført med de gamle kirkelige institusjonene som eiere, men nå var det i realiteten staten som eide dem. Åsen ble solgt fra Kronen i 1668, mens Øde Aasen var blitt solgt 1662. Gården kom i Tollerfamiliens eie. 1810 ble gården delt, og det ble tre Åsengårder.

1. ''(Nordre) Åsen,'' gnr. 79/55 (79/1), [[Hans Nielsen Hauges gate]] 44, ble solgt til Ludvig Mariboe 1810 og til Isaach Muus i 1815. Hans etterkommere satt som eier til gården ble solgt til Oslo kommune 1936. Gården huser nå Ragna Ringdals daghjem.

2. ''Søndre Åsen'', gnr. 79/5, lå ved krysset [[Edvard Griegs allé]] og [[Roveruds gate]]. Gården ble overtatt av A/S Aasen og revet for utbygging på [[Åsen (strøk)|Søndre Åsen]].

3. ''Lille Åsen,'' gnr. 79/2, lå ved [[Åsengata]] 40, revet.

I 1771 hadde Åsen følgende 16 husmannsplasser: Lensmandsstuen, Haagenpladsen, Closteret, Skomagerpladsen, [[Jerusalem]], Aasen Moen, Skredderpladsen, Dahlen, Torkildspladsen, Bechen, Nielspladsen, Bentzehaugen, Diesenstuen, Paulspladsen, Stephensplassen, Bejerpladsen.

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Borger Withs gate]], [[Brettevilles gate]], [[Edvard Griegs allé]], [[Hans Nielsen Hauges gate]], [[Haarklous plass]], [[Knud Graahs gate]], [[Kyrre Grepps gate]], [[Nordkappgata]], [[Nordre Åsen]], [[Roveruds gate]], [[Sigurd Lies gate]], [[Søndre Åsen]], [[Åsensvingen]]
[[Kategori:Gårder]]