Vis kilden til Sæter gård

'''Sæter''', ''Vestre Sæter'', gård med gnr. 182/1 og 2, [[Seterveien]] 4 og 2b, har navn etter norrønt ''Setr'', sete, bosted. Gården var i 1770-årene under Christiania prestebol. Nevnes ofte sammen med [[Hellerud, Søndre|Søndre Hellerud]]. Ble solgt 1825 til Lars Gregersen, og fikk etter ham navnet Gregerssæter, senere forvansket til Gressæter. Gregersen delte 1852 gården i to bruk, 1872–1909 var den sørlige halvdelen av gården (bnr. 2) eid av Jomfru (Mathilde Cathrine) Andersson, som var nær bekjent av P. Chr. Asbjørnsen og var pleiemor for Hulda Garborgs eldre søster. Jomfru Andersson lot 1876–77 reise nytt våningshus på gården, som fortsatt står. 1888 anla hun vei fra gården til [[Ljan stasjon]], populært kalt Jomfru Anderssons vei, som utgjør den nåværende sørlige delen av [[Solveien]], og 1889 anla hun [[Andersen-dammen]] som vannreservoar for gården. Gården er helt utparsellert. 1771 hadde den to husmannsplasser: Sydbråten (senere [[Bråten (strøk)|Bråten]]) og Seterli.

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Andersen-dammen]]

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Andersen-dammen]], [[Seterveien]]
[[Kategori:Gårder]]