Vis kilden til Wessels gate

'''Wessels gate,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Ullevålsveien]] til [[Langes gate|Langes gat]]<nowiki/>e, hovedsakelig leiegårdsbebyggelse fra annen halvdel av 1800-tallet. Oppkalt 1864 etter dikteren Johan Herman Wessel (1742–85). Flere av gatene i strøket er oppkalt etter norske forfattere fra slutten av 1700-tallet. Gaten ble opprinnelig regulert helt frem til [[Tullins gate]], men etter anlegget av Rikshospitalet ble den vestlige delen av gateløpet omdøpt til [[Edvard Storms gate]]. Den manglende delen av traseen er gjenopprettet som gangvei gjennom [[Pilestredet Park]]. 

''Bygninger m.m.:'' 

'''2.''' Treetasjes leiegård fra 1873, i hjørnebutikken, der det har vært en rekke forskjellige forretninger, bl.a. holdt Bjørn Ringstrøms Antikvariat til her til det ble nedlagt i 2014, det ble etablert i [[Ullevålsveien]] 1, på hjørnet av [[St. Olavs gate]] 1965, flyttet til dagens lokaler 2008. 

'''4.''' Fireetasjes leiegård med stor bakbygning. Her var tidligere ''Oslo Vaskeri'', grunnlagt 1926. Bedriften hadde i slutten av 1950-årene 25 ansatte, senere flyttet til Hoff. 

'''8'''. Seksetasjes industribygg i betong, ferdig 1941 (ark. Chr. Astrup), bygd for firmaet ''Tollef Bredal A/S'', som produserte droger og kjemikalier for apoteker, fra 1936 også kjemikalier for teknisk og vitenskapelig bruk.  Så snart bygget stod ferdig, ble det imidlertid rekvirert av tyskerne og brukt som kaserne så lenge krigen varte. Tyskerne hadde også sitt hovedmedisinlager her frem til 1944. Først i 1945 kunne Bredals produksjon komme i gang igjen. I 2009 ble bygget ombygd til 48 leiligheter og kalt Wessel Studio. 

'''14.''' En fireetasjes leiegård. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske møbelsnekkeren Paul Wolf (f. 1885), enkemann etter Mina (f. Indrupski 1888, død 1914). Han hadde én sønn, Einar Elias (f. 1912). Paul Wolf ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Einar kom seg over til Sverige

'''15.''' Femetasjes OBOS-leiegård fra 2000, borettslaget Jacob Meyer med 27 leiligheter (ark. Dahl & Myrhoel ANS). Her lå tidligere en treetasjes leiegård fra 1866, den første som ble reist på Meyerløkka etter at den ble utparsellert. Gården ble revet 1999 for gjenoppføring på [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] i et samarbeid mellom museet og [[OBOS]]. Bygården fra 1860-årene er gjenoppført med ni leiligheter fra ulike tidsepoker. Originale detaljer som dører og trappeløp er bevart. 

'''16.''' Hjørnegård fra 1997 med 20 leiligheter; i likhet med nr. 15 på andre siden av gaten bygd av og for OBOS (ark. Dahl & Myrhol). På denne tomten lå tidligere ''De Forenede Meierier,'' det første meieriet som leverte ut melk i flasker. Einar Gerhardsen arbeidet her som 10–11-åring (1907–08), meieriet hadde da fire hester og fire kjørekarer med hver sin faste rute. På hver vogn var det en gutt som løp og leverte flaskene til de faste kundene.

[[Kategori:Gater]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]