Vis kilden til Pilestredet

'''Pilestredet,''' Sentrum–[[Bislett (strøk)|Bislett]]–[[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]], [[Sentrum (bydel)|bydel Sentrum,]] [[Frogner (bydel)|Frogner]] og [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], fra [[Grensen]] ved [[Professor Aschehougs plass]] til [[Ullevålsveien]] ved Fagerborg skole. Navnet (opprinnelig Pilestrædveien) fikk gaten ca. 1820 pga. piletrærne som stod langs deler av veien den gang. I dag er det få piletrær å se, ett i hagen til nr. 81 og noen nyplantede. Tidligere var gaten kalt Rakkerstrædet eller Natmandsveien, fordi nattmannen, som stod for byens renovasjon, holdt til på [[Natmandshaugen]], der [[Rikshospitalet]] ble bygd. Det var assessor Jørgen Brochmann, eieren av [[Brochmannsløkken]], som fikk gjennomført navneforandringen, da han ikke ville bo i en gate med et så simpelt navn. Nattmannen ble 1823 forflyttet til [[Korpehaugen]] ([[Stensparken]]), og navnet Natmandshaugen ble samtidig overført fra nedre til øvre del av Pilestredet.

Helt til begynnelsen av 1800-tallet lå Natmandsveien nesten uten bebyggelse. I 1825 ble nattmannens gamle residens solgt til ekspedisjonssekretær Peder Kierulf, som her oppførte [[Bakkehuset]]. Vis-à-vis Bakkehuset lå Wergelands hus [[Hjerterum]]. I denne delen av Pilestredet hadde Vosgraff sin løkke [[Vendom (løkke)|Vendom]]. Fra omkring 1860 ble det anlagt flere industribedrifter langs Pilestredet. 1859 ble [[Frydenlunds Bryggeri|Frydenlunds bryggeri]] etablert på Frydenlundløkken av Mads E. Langaard. Plassen på hjørnet Pilestredet/[[Parkveien]] (Lilleparken) ble uoffisielt kalt Ølplassen. Conrad Langaards tobakksfabrikk (grunnlagt 1849) flyttet 1871 fra [[Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]] var det 1877–1918 produksjon av øl og mineralvann, senere variert industri.

I 1990 ble gateløpet brutt mellom [[C. J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]]; det er nå bare tilgjengelig for fotgjengere.

''Bygninger m.m.:''  

''1.'' Nå [[Grensen]] 20, her ligger hotellet Scandic Grensen, innviet som Rica Hotel G 20 i 2010. Tidligere lå det her en murgård som bestod av en treetasjes tidligere leiegårdsdel og et toetasjes tilbygg der det opprinnelig var smie og en bolig, oppført 1877 for boktrykker Anton Brøgger (ark. Jacob Wilhelm Nordan). 1895 overtok juveler David Andersen gården og lot den ominnrede ved arkitekt Harald Olsen, som utformet fasaden mot Professor Aschehougs plass. Bygningen inneholdt fra ca. 1905 og i mange år kontorlokaler for Kristiania Visergutkontor A/S. En sportsforretning her ble i mange år drevet av skihopperen Arne B. Christiansen (1909–1983). Bygningene ble revet i forbindelse med oppføringen av hotellet. 

''3  og 5''  lå der plassen nå er. 

''7.''  Oppført 1844–45, senere endret en rekke ganger. Her hadde instrumentmaker M. Gallus sin butikk 1875–94. Firmaet Gallus-Plesner holder fremdeles til i gården. 

''8.''  Den gamle gården som lå her, var oppført 1877 som utstillingslokale for møbler og pianoer; lenge brukt av Dagbladet (sammen med Akersgata 49). Revet og erstattet av et nytt hus i 1990-årene. 

''10.''  Femetasjes kombinert forretnings- og boliggård fra 1898 (ark. Fin Horn). 1912 ble gården overtatt av Amandus Schibsted. Reproanstalten A/S Cliché holdt lenge til i gården. Ombygd i forbindelse med oppføringen av det nye Schibstedbygget. 

''15.''  Bygård bygd 1898 som Christiania Ynglingeforenings hybelhus, innviet 1899. 

''15b.''  Forretningsgård fra 1898 (ark. K. Rivertz og O. Hoff) i jugendstil. Fra 1928 lå Kayser restaurant i bygningen, senere Rosenkrantz restaurant, deretter utestedet og jazzklubben Hot House (1979–87). 

''17.''  Her har det vært flere utesteder, bl.a. P 17 i 1970-årene og Jazid 1996–2002. 

''18.''  Her lå [[Peckelgården]]. 

''19.''  Forretningsgård fra 1990, der bl.a. Regjeringsadvokaten holder til, del av Kristian August-kvartalet (ark. Telje-Torp-Aasen). Gården som lå her tidligere, var oppført ca. 1880, revet 1989. Rosenkrantz apotek (nå Youngstorget apotek) holdt en tid til her. 

''21.''  Forretningsgård fra omkring 1990. Her lå tidligere en toetasjes gård med pusset fasade, oppført 1839–40 av og for snekkermester Johan Chr. Meyer. Salmaker J. A. Wentzel var eier fra 1875. Hans sønn, maleren Gustav Wentzel, malte her «Frokost I» (1882). Et atelier innredet 1889, ble brukt av teatermaleren Jens Wang og senere av fotograf O. Væring. 

''22.''  Her lå Frelsesarmeens hovedkvarter Tempelet 1888–1979, oppført 1888 (ark. Nestor Thomassen). 1979–88 var det her senter for narkomane (P22); bygningen revet 1988 i forbindelse med anlegget av Hammersborgtunnelen. 

''24.''  inngår i Universitetsgata 2, tidligere Televerkets gård. her holder bl.a. Helsedirektoratet til.

''26.''  Oslo Helseråds tidligere bygg (St. Olavs plass 5), nå St. Olavskvartalet med lokaler for Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Her lå til 1965 en museumsbygning fra 1882, oppført for Kunstindustrimuseet og Kunstforeningen (ark. Wilhelm von Hanno), senere bl.a. [[Amaldus Nielsens malerisamling]].  

''27.''  Forretningsgården Alfheim, reist 1898–1900 (ark. H. M. Backer). Sammen med St. Olavs gate 22 og 24 er dette et stort bygningskompleks med forbygning, mellombygning og bakbygning, alle i fire etasjer. Forbygningen ble innredet for utstillings- og kontorlokaler og hotell, de andre som verkstedsbygninger (Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider). Nå bl.a. kinarestauranten Beijing Palace.

''30b.'' Leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet. Her bodde Edvard Munch fra han var tre til han var 11 år. Gården var da nyoppført. I 1989 ble et nabohus mot St. Olavs gate revet, og gavlen utsmykket med en detalj fra Munchs «Skrik», utført av studenter fra Arkitekthøgskolen.  Her kom deretter et høyt nybygg. Hele fasaderekken med nr. 30a, b og c ble rehabilitert og totalrenovert på 2000-tallet; gjenåpnet 2009. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

''30c.'' Bygård reist noe før 1870. Tilholdssted bl.a. for Kafé [[Blitz]] og RadiOrakel. 

''31.'' Funksjonalistisk hybelbygg oppført 1931–32 (ark. Eugen Th. Arnesen og Reidar Arnesen). I dag Tullinløkka studenthus (SiO). Her lå tidligere Henrik Wergelands [[Hjerterum]]. Gården utformet som en hjørnebygning med tanke på forlengelse av Frederiks gate hit, noe som aldri ble realisert.

''32.'' Her lå tidligere [[Rikshospitalet]], nå [[Pilestredet Park]]. 

''33.'' Shell-gården, oppført 1961 (ark. Jarle Berg). Fullstendig ombygd 1990–91 (ark. Eide og Haslestad A/S). Inneholder nå bl.a. Oslo kemnerkontor. 

''35.'' Forretningsgård oppført 1970 (ark. Jarle Berg) som hovedkvarter for Gjensididge forsikring og kontorlokaler bl.a. for Telenor. Ombygd og gjenåpnet 2008 (ark. Petter Bogen) som del av [[Høgskolen i Oslo]], der ingeniørutdanningen (tidl. Oslo ingeniørhøgskole) nå holder til. Bygningen har i alt fire navn: Gerd Hagens hus (samfunnsfagundervisningen), Olaf Krans hus (samfunnsfag), Leif Tronstads hus (ingeniørutdanningen) og Fredrik Rosing Bulls hus (ingeniørutdanningen). – 36.  Pilestredet Studentheim (SiO). Her lå tidligere Kolstads privatklinikk, senere Læregutthjemmet (nr. 34). – 42.  Riksrevisjonens hovedkontor. Bygning fra 1990-årene inne på den østlige delen av Frydenlundområdet. – 44, 46, 48, 50.  Tilhører [[Høgskolen i Oslo]]. – 47a-c.  Leiegård med 54 leiligheter bygd for OBOS og Oslo Byfornyelse 1989 (ark. 4B arkitekter A/S v/ Henrik F. Poppe). – 52.  [[Frydenlunds Bryggeri]]. Fra 1992 [[Høgskolen i Oslo]]. (Anna Sethnes hus).  Opprinnelig oppført for bryggeriet 1859 (ark. A. Lenschow), ombygd 1992–93 (4 B arkitekter). Bygningen hadde opprinnelig kjøreport mot Pilestredet, nå erstattet med vinduer. Innvendige glassoverdekkede gater rundt bryggeriets gamle festsal, som nå er studentkantine. – 53a-e.  Lilleparken borettslag, OBOS-leiegårder fra 1988, 43 leiligheter (ark. 4B Arkitekter A/S v/ Henrik F. Poppe). Monumental hjørneløsning med to tårnformede atelieroppbygg. Sundts premie 1987–88. Et av byggene dekker delvis endeveggen på Parkveien 2, der det var et freskomaleri med reklame for Frydenlunds øl, malt av Kaare Wildhagen. En del av maleriet kan sees fra gården. – 56.  Opprinnelig Conrad [[Langaard]]s tobakksfabrikk. Administrasjonsbygningen ut mot gaten ble bygd i 1860-årene. I første etasje var det kontorer, i annen etasje bolig for Langaard. Selve fabrikken stod ferdig i begynnelsen av 1870-årene. Fra 1988 begynte [[Høgskolen i Oslo]] å flytte inn her. Nå også kontorer for bydelsadministrasjonen, samt [[Akademiet videregående skole]] og [[Sonans videregående skole]]. – 60.  Her lå løkken [[Bislet]], nå [[Bislet]] Bad. – 63.  Her ligger Restaurant Oscarsgate (på hjørnet av Oscars gate); restauranten fikk en stjerne i Guide Michelin i 2008. –69.  [[Oslo Vestre Frikirke]]. – 72.  [[Fagerborg videregående skole]]. – 75c.  Industri- og garasjebygg med bensinstasjon mot Sporveisgata, reist 1931 og 1937 (ark. Holger Sinding-Larsen). Her lå opprinnelig St. Halvard Bryggeri, senere [[Fagerborg videregående skole]] Mineralvannfabrik til 1918 (derav navnet «Norabakken» på gatestrekningen forbi eiendommen). I bygningen har det vært en rekke industribedrifter, bl.a. [[Norsk Akkumulator Co.]] A/S (Anker batterier), Telefunken, [[Dag-Ny Margarinfabrikk]] og [[Kristiania Brødfabrik]] (til 1992). 14. mars 1982 ble brødfabrikken utsatt for en voldsom brann. 70 beboere i området ble evakuert, men ingen mennesker kom til skade. I bygningen startet også [[Penguin Club]] i 1952. Senere lokaler for ulike bedrifter og institusjoner, bl.a. Det norske Dansesenter. – 77.  Det tidligere Menighetssøsterhjemmets sykehus. Fra 2000 er det her døgnsenter for psykiatriske pasienter. – Langs vestsiden av Pilestredet ved Stensparken ligger en rekke gamle murvillaer og trevillaer i sveitserstil fra slutten av 1800-tallet. – 84.  [[Reiersens løkke]]. – 85.  [[Sophienberg]] løkke. – 88a og b.  Bygården Blaasenborg, oppført 1903, oppkalt etter [[Blåsen]] i Stensparken like sør for gården. – 88c–98. Det engelske kvartal, rekkehus i pusset tegl i eng. hagebystil, bygd 1912–22 (ark. Einar Engelstad). Bygd på eiendommen til [[Stensløkken]]. – 91.  Halvannen etasjes tømmervilla fra 1884 sammenbygd med en murgård fra 1895. – 95.  Typisk villa bygd omkring 1890. Her ble Rolf Stranger født 1891. – 100.  Fireetasjes boligblokk bygd der det tidligere lå to treetasjes leiegårder (nr. 100 og 102) fra 1800-tallet. Før og under den første verdenskrig ble de leid av Kristiania kommune og brukt som søsterhjem for Ullevål sykehus. – 109.  [[Fagerborg videregående skole]].

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Akademiet videregående skole]], [[Amaldus Nielsens malerisamling]], [[Bakkehuset]], [[Bislet]], [[Bislet bad]], [[Blitz]], [[Blåsen]], [[Brochmannsløkken]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Fagerborg kirke]], [[Fagerborg videregående skole]], [[Frydenlunds Bryggeri]], [[Hjerterum]], [[Høgskolen i Oslo]], [[Kristiania Brødfabrik]], [[Langaard]], [[Natmandshaugen]], [[Norabakken]], [[Nora Fabrikker]], [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Oslo Vestre Frikirke]], [[Peckelgården]], [[Penguin Club]], [[Pilestredet Park]], [[Reiersens løkke]], [[Rikshospitalet]], [[Sonans videregående skole]], [[Sophienberg]], [[Stensløkken]], [[Vendom]]

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Peckelgården]]