Vis kilden til Ullernleiren

'''Ullernleiren,''' tidligere tysk militærleir i skogen vest for [[Ullernchausséen|Ullernchausseen]] 80, vest for [[Radiumhospitalet]], hvor  [[Silurveien]] (som het Vulkanveien til 1955) nå tar opp til høyre. Ved hjørnet her ligger et tidligere forretningsbygg og på den andre siden av veien Silurveien sykehjem, oppført 1968 og 1986. Langs Silurveien som går oppover til Ullernåsen stasjon, tatt i bruk i 1942, ligger det boligblokker, for en stor del fra 1950-årene. I lia nedover mot [[Mærradalen]] ligger terrassehus fra samme tid. Før krigen var det bare skog her, en del av utmarka til [[Ullern (gård)|Ullern gård]]. I dette området anla tyskerne i 1943 en brakkeleir med ni 60-manns mannskapsbrakker, en stor spisebrakke, to tømmerhytter for offiserer, en vaskebrakke, en latrinebrakke og en stall med plass til 20 hester. Her var også flere garasjebrakker, lagerbrakker og i hvert fall ett ammunisjonsskur. Leiren hadde inngang fra Ullernchausséen, hvor det var vaktstue og port med skilderhus (tyskerne kalte leiren ''Lager Ullernchaussee 80''). Dette var det tyskerne kalte en ''Waldlager'', en leir lagt i skogen, slik at den ikke skulle være lett å oppdage fra fly. Brakkene lå langs en leirvei oppover i skogen, nå opparbeidet til Silurveien. Anleggelsen av denne leiren sees i en etterretningsrapport i sammenheng med etableringen av et reservehovedkvarter for Wehrmacht (se også [[Ullern videregående skole|Ullern skole]]). Leiren skulle være ''Aussenstelle Oberkommando Wehrmacht''.

I midten av juni 1945 var leiren overtatt av allierte styrker, først amerikanske styrker, deretter av engelske og til slutt av Det norske forsvaret. I desember ble det vurdert å plassere Militærpolitiet her. De var da i ferd med å bli flyttet fra Akershus. Forsvaret mente at hvis leiren i fremtiden skulle brukes som en norsk militærleir, måtte det utføres betydelige oppgraderingsarbeider, blant annet etterisolering. Dette ble vurdert som så kostbart at man besluttet å selge brakkene og tilbakeføre området til den rettmessige eieren – [[Ullern (gård)|Ullern gård]]. 10. januar 1946 var leiren tømt, den ble frigitt for salg 26. januar, og riving av brakkene kunne starte. Meningen var at brakkene skulle flyttes og disponeres til livsviktig industri. De fleste brakkene ble derfor solgt til Forsyningsdepartementet i mars dette året. De to siste, to offiserstømmerbrakker, ble imidlertid først solgt i første halvår 1947. To av sju lemmebrakker som ennå ikke var fjernet sommeren 1947, en kjøkken- og spisebrakke og en bade- og vaskebrakke på henholdsvis 565 m² og 178 m², ble fra 1. juli forvaltet av Sosialdepartementet ved Kontoret for flyktninge- og fangespørsmål, og brukt til innkvartering av immigrerte jøder, såkalte «erstatningsflyktninger». Brakkene ble kjøpt av departementet i 1948. En av tømmerhyttene ble stående til litt ut i 1950-årene. Av denne leiren er det nå så godt som ingen spor igjen. Alt er revet og erstattet av den nye bebyggelsen.